Foreningen for Romerike Indremisjons Museum

Som du kanskje har fått med deg, har vi dannet en forening for å ta vare på historien til Romerike Indremisjon.

Foreningens navn er: «Foreningen for Romerike Indremisjons Museum.»

Foreningen ble stiftet i 2020, men allerede fra 2001 begynte følgende personer å samle og ta vare på protokoller og papirer fra Romerike Indremisjon:

Det var Bodil Stenslet, Jorun Kind og Steinar Tosterud som var svært opptatt av å ta vare på Romerike Indremisjons historie. I den forbindelse ble det tatt kontakt med styret i Normisjon Region Øst, og fikk støtte for dette initiativet.

Siden stiftelsen av foreningen i 2020 har dette arbeidet økt i omfang og styret pr. i dag består av: Leder Steinar Tosterud, kasserer Unni Skullerud Førrisdahl, Styremedl. Borgny Kolstad, Arne Andersen, Erik Wilberg . Vara. Jorun Kind.

Vi ønsker oss flere som kan være med å støtte dette arbeidet enten ved å melde seg inn som medlemmer i foreningen, eller å gi en engangsstønad.

Romerike Indremisjon gjennom 100 år

(Fra Romerike Indremisjons 100 års beretning)

Bakgrunn og start

Det er interessant å følge misjonenes gang gjennom tidene på Romerike.

Ser vi tilbake på tiden før 1800, vil vi finne at Romerike ikke var den lettelste misjonsmark. Men Hans Nilsen Hages vekkerrøst nådde også til disse traktene. Han besøkte ofte Romerike.

Steder han besøkte var Nes, Ullensaker og Nannestad. Sin første kone fikk også Hauge på Romerike, nemlig Andrea Nyhus fra Nes.

I Hauges spor kom mange kjente haugianere til Romerike og forkynte Guds Ord til vekkelse.

Arbeidet inn i faste former

Da mange etter hvert sluttet seg til denne nye vekkelsesbevegelsen, ble det naturlig med en fastere organisering av vennesamfunnet. I 1870-årene var det stadig på tale å danne en indremisjonskrets for Akershus. Flere av prestene hadde stilt seg, ikke bare positive, men også som medarbeidere for vekkelsen.

Lutherstiftelsen som ble grunnlagt i 1868, hadde flere bibelbud fra Romerike, og mange av disse var også med i hovedstyret.

I 1871 ble det holdt møte i Strømmen med tanke på å danne en fellesforening for foreningene som allerede var i virksomhet på Romerike. Men da tanken enda var så ny, ble saken utsatt inntil videre.

I 1877 ble det holdt et nytt møte i Lillestrøm. På dette møtet ble det valgt en komite som skulle utarbeide statutter for en sammenslutning. Et nytt møte ble holdt i Lillestrøm i 1880, hvor et forslag til statutter ble lagt fram.

Første pinsedag i 1881 ble det holdt et møte i Nannestad. Her ble disse statuttene lagt fram på trykk, men da det var en del meningsforskjell, ble saken utsatt enda en gang, og det ble kalt sammen til et nytt møte. Dette ble holdt i Algarheim i Ullensaker 29.-30.desember i 1881. På dette møtet ble Romerike Indremisjon stiftet og et styre på 6 menn ble valgt.

Kretsens første formann ble kirkesanger N. Paulsen fra Sørum. Nestformann ble A. Berger og kasserer ble stasjonsmester Jensen fra Strømmen. Øvrige styremedlemmer ble prestene Ullensaker og Flood, samt gårdbruker Hagberg.

Årsmøtene var selve storstevnene i kretsen i den tiden. Litt senere kom da også høst og ledermøtene, og ved påsketider var det vårmøter. Disse ble lagt til sentrale steder og hadde som regel to dagers varighet.

Arbeidet var ikke organisert slik som i dag. Det var venneflokkene på de enkelte steder som ordnet med virksomheten. Flere av forkynnerne var frivillige predikanter, og kretsformannen ledet arbeidet. Etter hvert som arbeidet vokste seg fram, ble det vanskeligere å drive med frivillige predikanter. Det ble derfor nødvendig å kalle arbeidere med fast lønn som hadde spesielt kall til denne gjerningen.

Den første forkynner som ble fast ansatt i Romerike Indremisjon var Martin Nordby fra Hurdal.

Han ble ansatt i 1921. Etter hvert kom det mange som virket i Romerike Indremisjon over kortere eller lengre tid. En av de som har vært ansatt lengst i kretsen er Rolf Frydenlund, som var ansatt fra 1946 til 1988, altså 46 år I den første tiden var han ansatt som 7-månedlig arbeider, men fikk fast ansettelse på helårsbasis i 1969.

Vi har før nevnt at det var kretsformannen som ledet arbeidet, men i 1922 ble den første kretssekretær ansatt. Det var Johan Rognerud som var i kretsen til i 1925. I to år fungerte så Halvor Aasheim som kretssekretær inntil Olaf Skandsen ble ansatt i 1927.

Etterhvert som virksomheten økte ble det også mer penger i omløp, og man trengte en fast ansatt kretskasserer. Den første av sitt slag var pensjonert stasjonsmester Norvald Strand fra Årnes. Tidligere hadde dette vært et tillitsverv og den første av disse var stasjonsmester Jensen.

Ungdomsarbeidet

Ungdomsarbeidet har vært en viktig del av virksomheten i Romerike Indremisjon og etter hvert følte man behov for å ha en komite som spesielt hadde ansvaret for denne delen av arbeidet.

Ungdomskomiteen fikk sin start i 1938 med Henry Kilde som første formann.

I 1968 fikk komiteen navnet Barne- og Ungdomskomite, men også tidligere hadde komiteen hatt barnearbeidet som en del av sitt ansvarsfelt.

Sammen med Ungdomskomiteen kom behovet for en fast ungdomssekretær og den første var Gunnar Navestad fra Østfold, som ble ansatt i 1968. Men allerede lenge før hadde de fast ansatte barne- og ungdomsarbeidere fungert som ledere av kretsens barne- og ungdomsarbeid. En av disse var Ella Edvardsen, som var i kretsen fra 1945 til 1961.

Administrasjon

Kontoradministrasjonen har etter hvert økt og ved siden av kretssekretær og ungdomssekretær er det ansatt kontorassistenter. Disse har fungert som kretskasserere og som kontorhjelp. I 1980 ble det gjort et forsøk på en kontorlederordningen. Dette skulle avlaste kretssekretæren slik at han kom mer ut i kretsen. Svenn Jørgen Sørensen ble ansatt, men sluttet etter et halvt år og stillingen ble lagt på is inntil Bjarne Kind ble ansatt som kontorleder i 1994. Han fungerte i denne stillingen til i 2001.

Kretskontoret

(Utdrag fra heftet utgitt til 100 års jubileet, med enkelte tillegg)

Det tok lang tid før Romerike Indremisjon fikk egne lokaler. Sekretærene hadde kontoret i sitt eget hjem. Enten var det plassert i et hjørne av stien, eller så var dt i et lite som også ble brukt til overnatting for predikanter og andre.

Kretssekretær Olaf Skandsen snekret et skap som ble brukt til oppbevaring av saker tilhørende kretsarbeidet.

Dette skapet har museumsforeningen i sine samlinger.

Skandsens «kretskontor»

Bodil Stenslet ( Skandsens datter) og Jorun Kind

Med «kretskontoret», begge ansatt i Romerike Indremisjon.

Først om høsten 1966 fikk kretsen kontor i Skedsmogata 5 i Lillestrøm. Da fikk også kretsen sin første lønnede kasserer, Norvald Strand.

Før denne tid hadde sekretærene ingen ordnet kontortid. De saker som måtte ordnes på kontoret, måtte for en stor del ordnes på sekretærenes prekenturer rundt om i kretsen.

I 1967 ble kretskontoret flyttet til Storgata 48 i Lillestrøm, hvor det var helt til sammenslåingen i 2001.

Kontoret ble etter hvert utvidet med flere rom, slik at både sekretær, kontorhjelp og barne-og ungdomsavdelingen fikk hvert sitt kontor.

Redigert 2024 av Steinar Tosterud